For en nydelig langfredag vi hadde i Trondheim! Teg og jeg tok solbrillene på nesa og ruslet Ladestien. Med sjøen glitrende mot oss, skog, grønne spirer og sol – jeg elsker det!
Men selv om jeg ånder og lever for denne tiden av året fram mot sommeren er det mange som ikke har det så lett nå. Våren med lengre dager, varmere i luften, lyset og sola kan bli mye å forholde seg til hvis mørket og kulden føles tryggere og bedre å være i. Man skal jo liksom bli glad og smilende nå, men hva hvis du ikke blir det? Jeg er ikke blant dem som må ha det mørkt og kaldt hvis jeg har det ugreit, men jeg sender tanker til dem som har det slik. Det var snakk om dette på radioen her forleden dag skjønner dere, derfor har jeg det så friskt i minnet og ville skrive om det. Det er alltid mennesker på samme sted fysisk som er et annet sted mentalt, og ser og hører ting annerledes enn oss selv. «Vi ser ikke ting slik de er, vi ser ting slik vi er». En viktig ting å huske på i møte med andre mennesker.
Tilbake til Ladestien, her er bilder fra turen:
Årets første hvitveis! Og like bak til høyre i bildet kan man se en liten orange rumpe, det er en humle. Jeg så to stykker så de har våknet nå de også.
Nyfarget hår, les om det her.
Sjøen er så fin og blå når det er sol.
Og her er jeg med rompa til værs med nytt kompaktkamera som kan ta bilder under vann. Endelig fikk jeg prøvd det!
Litt arti da.
Verden under vann.
Verden over vann.
Kyllingnegler, pip pip.
Heihei Teg! Mens jeg løper til skogs for å ta bilder av kvister og blomster venter han tålmodig på stien. Verdens beste mann! (ikke bare fordi han venter på stien altså, han er ok ellers også ;-)
Det er meldt fint vær i morgen også tror jeg, da skal vi på tur igjen. Det nærmeste naturen vi kommer når vi har bypåske. Hurra!
Hva gjør dere på disse fridagene da?