Å ta med egen middagsmat i selskap

Raw jordbærkake med valnøttbunn som som ble med meg i dåpsselskap. Det fineste jeg vet er å pynte kaker med blomster! De lilla er erteblomster, de orange og gule er Blomkarse(?) også er det noen prestekragelignende.

Vi fikk også servert forrett og middag der selskapet ble holdt, og på forhånd hadde vi sjekket om det var mat på selskapsmenyen jeg kunne spise. Kjøkkenet hadde desverre ikke kompetanse til å lage allergimat til meg, og det var de ærlige om. Så vi ordnet avtale om at jeg tok med egen mat som de varmet opp og serverte sammen med alle andre. Det fungerte veldig fint.


Forrett. De andre hadde kantarellsuppe, jeg tok med Blomkål og fenikkelsuppe med stekt kantarell på, toppet med gressløk.


Hovedrett: Laks og poteter til de andre, vegetarburger med feldtsalat, tomat og syrlig nøttedip til meg (samme nøttedip jeg laget sourcream-grønnkålchips med her). Toppet med gressløk.

Tidligere har jeg blogget om:
• Kake i konfirmasjon/selskap
• Kake på Babyshower
• Kake på jentetreff
• Kake i bursdagsselskap
• Å frakte raw kake på scooter eller buss
• Raw kake og rundstykker på sosial 17.mai-frokost
• Raw bryllupskaker

Så igjen ser dere, at bare man gjør ting litt ukomplisert og planlegger litt, så går det meste fint :-)

Hva er din erfaring med å få middag servert i selskap?

21 thoughts on “Å ta med egen middagsmat i selskap

  1. Nam, så ut som mye godt :-) Har generelt en veldig grei familie, så som regel når det er familieselskap er det et eller annet for meg også der. Likevel er det veldig kjekt å ta med egen mat også da, så er man sikker på akkurat hva det er :-)

  2. Din mat ser kjempegod ut Silje! Suppen din så jo mye mye bedre ut enn de andre sin! :)
    Jeg planlegger og tar med mat selv! Eller jeg sender mail til kokken og spør! Hadde en utrolig god opplevelse med det nå i sommer! Kokken hadde kjempelyst til å lage mat til meg, og jeg fikk den beste maten jeg har fått servert ute noen sinne. Fantastisk godt!

  3. jeg liker best å ta med mat selv, da vet jeg at jeg får noe god og ordentlig mat :) og hei, suppen din så jo myyyye bedre ut en det de andre fikk!

  4. Din mat så lekker ut!
    Før var det nesten litt «flaut» å ta med egen mat steder hvor det ikke ble servert allergivennlig mat, men nå er det blitt helt ok og folk blir jo nesten litt mer misunnelig, hehe.

    Fortsatt god søndag! Kaken ser rålekker ut!
    Hvor finner du blomstene forresten? Og er alle spiselige?

    klem

    p.s. jeg er usikker på de kattungene vi var og hilste på sist fredag.. mannen er jo så allergisk og selv om jeg prøver å overtale han til at kosten har veldig mye å si så vil han ikke ta sjansen… blæ!

    • Dustemann!! Hehe. De orange og lilla er spiselige, og de hvite er ikke giftige, men jeg vet ikke om de spises fordi. Blomstene står på trappa vår her vi bor :-)

  5. Hei Silje :)

    De siste dagene har jeg lest alle innleggene på bloggen din (tror/håper jeg) – og fy! så utrolig fascinert og imponert jeg er over hvor flott du er! Innleggene dine, bildene dine, meningene dine, tankene dine – det er så inspirerende for oss andre som heller ikke får til alt vi har lyst til fordi hodet/kroppen ikke vil (og det ikke synes utenpå). Du er sterk og flink for alle sammen, du. Jeg merker at jeg ser skikkelig opp til deg – du er flott!

  6. Selv har jeg ingen allergier eller toleranser, og er glad for det, nettopp fordi det ikke er et problem borte. Men jeg har svigerforeldre og venninner med diverse, og det er null problem for meg å lage mat som passer dem om jeg får besøk. Jeg vil jo bare at alle skal trives hos meg :D Supert at andre også er sånn!

    • Så bra :-) Jeg hadde nok ikke trengt å laget maten selv hvis selskapet hadde vært hjemme hos de vi var hos :-) Men selskapet var på resturant, og jeg fant ut at det var tryggest å ta med egen mat denne gangen. Ikke gøy å bli dårlig i selskap! (eller dagene etterpå)

  7. Maten din så jo tusen ganger bedre ut en alle andres, hehe! :D
    Kjempe snilt at de ville varme opp maten din og servere det samtidig, gjør alt så mye lettere! :) Du er så flink!:)

  8. Maten din så utrolig god ut. Prøvde blomkål suppen din sist uke, og skal lage den igjen i dag, knallgod! :) Selv så tar jeg med mat i selskap hvis de jeg skal til ikke serverer noe vegetarisk. Har f.eks. tatt med nøttestek til nyttårsselskap hos venner og lagd vegetargryte til meg og et annet vennepar til et bryllup, da resten av selskapet skulle ha viltgryte – det gikk helt fint, og kjøkkenet varmet opp gryten til oss :) Ellers så tar jeg også med raw food kaker og sjokolade i alle anledninger jeg kan. Samtidig som det er greit å ha noe som jeg selv kan spise, så håper jeg at det også kan inspirere andre til å bli interessert i vegetarisk mat og sunnere, sukkerfri mat! :)

  9. Jeg har ikke vært i så fryktelig mange selskaper de siste par årene, og jeg har litt blanda erfaringer, men mest positive. Stort sett går det VELDIG fint, men noen ganger er veien mot mål(tid)et litt kronglete synes jeg.

    Hvis det er mamma & co som inviterer til mat, så er det helt ukomplisert, men når det er folk som kanskje ikke kjenner meg sååå godt, har det ofte vært litt vanskelig å få noe konkret svar på hva som skal serveres, og det synes jeg er litt vanskelig. Jeg føler det er litt kjipt å sitte med mat som er innmari annerledes enn de andres mat, f.eks. kake når de andre spiser pizza, eller suppe når de andre spiser kake, så jeg liker å vite på forhånd hva som skal serveres der jeg skal være. ;) Føler meg til bry hvis jeg spør for mye eller må mase, og det synes jeg er skikkelig ekkelt.

    En annen ting jeg synes kan være litt vanskelig innimellom, er hvis folk ser at jeg spiser noe annet enn «alle andre» og begynner å spørre og grave og kommentere og rynke på nesa. At folk viser interesse synes jeg er kjempemoro og jeg svarer gjerne, men jeg synes det er litt frekt når folk først er nysgjerrige og så rynker de på nesa og sier «æsj» når jeg f.eks. forteller at det er uten gluten, sukker og melk. Hva er æsj med det, liksom?? En gang jeg tok med meg godiskuler med kakao, var det noen som presterte å si «æsj, det ser jo ut som dritt!». Hva er poenget med slikt…? Vel – slike kommentarer får en bare overse glatt, selv om det stikker litt der og da. :)

    Det enkleste synes jeg er anledninger hvor det bare skal være kaker, for da er det liksom ikke så mange som reagerer om jeg tar med ei egen kake. Det er jo noe mange gjør for å hjelpe vertskapet uansett. :)

    Hva gjør du med mat når du skal besøke familien i Molde og kanskje skal være borte ei stund? Hva spiser du da? Når jeg reiste til Sunnmøre sist hadde jeg bilen full av mat, og det var bittelitt tungvint, hehe. Bedre enn å spise mat jeg ikke tåler, men det finnes sikkert bedre løsninger. Synes det er så vanskelig å beregne hvor mye mat jeg trenger for 1-2 uker f.eks., og så veit jeg jo aldri hva de finner på å lage til middag – om det er noe jeg tåler eller ikke, om jeg må stå for bare deler av måltidet eller hele osv. :)

    • Kjedelig når man havner borti barnslige uhøflige mennesker. I Molde pleier jeg å bli tatt med på butikken så får jeg plukke alt jeg trenger :-) Tar med bare litt «spesialgreier» hjemmefra, men har også en matkasse hjemme med det som er mest basic. Vi spiser som oftest det jeg lager, eller så lager vi en middagsrett hver, eller de tilsetter feks fisk til vegetarmaten siden de ikke er veggiser. Ikke noe mer stress enn det. Jeg har laget min egen mat i så mange år nå siden jeg ble veggis for 7-8 år siden, så jeg bryr meg ikke lenger om folk syns jeg er vanskelig eller ikke. Mine nærmeste og venninner er vant til at jeg tar med egen mat, det er tryggest for både meg og dem ;-) Hvis noen slenger med leppa får du bare si at sånn er det bare, hold tåta ditt rasshøl! :-DD Haha, litt kødd, men du skjønner hva jeg mener.

      • Haha, ja, det skal jeg si neste gang! I alle fall inni hodet mitt. Og så skal jeg nyte godisen min litt ekstra og tenke «Jaja, mer til meg!». =P

        Ååh, det hørtes jo veldig lettvint og kjekt ut. :) Jeg håper jeg blir litt mer selvsikker og trygg, det ville nok ha gjort ting mye lettere. :) Jeg trives veldig godt med kostholdet mitt, men etter at jeg blei syk og ufrivillig hjemmeværende har selvbildet fått seg en real knekk som jeg prøver å fikse, og da suger jeg jo til meg alt som kan tolkes negativt, selv om jeg veit at det er helt høl i hue. (Enda godt jeg veit at det er høl i hue i alle fall, hehe!)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *