Trist nytt om lillemor Hydralica

Dere husker Hydralica som bodde hos oss fram til midten av januar, sammen med broren Linus? Jeg har fått vite at hun i tiden etterpå ble syk, og det utviklet seg til å bli svært alvorlig. Det ble gjort alt som sto i alles makt for å berge henne, men livet sto ikke til å redde. Hun døde.

Greier nesten ikke å skrive dette innlegget, det gjør så innmari vondt. Fine lillemor som skulle ha et langt og godt liv.

Dette er definetivt medaljens bakside ved å jobbe med dyr. Man vet man får masse fine stunder sammen med dem, samtidig som man vet det kan bli tungt. Det er risken man tar (men den er verdt det!). Man tar seg av dem, gir og får masse kjærlighet, og blir så innmari glad i dem. Men når dagen kommer og de skal reise videre til nye hjem, da er det trist. Men som regel går det jo veldig bra med kattene i tiden etterpå, noe som er fantastisk å tenke på. Også skjer det innimellom da, at det ikke går slik man vil. Vi har mistet to av de 14 kattene vi har hatt på besøk, men vi skal fortsette å være fosterhjem til nye katter som trenger ekstra omsorg. Man kan ikke redde alle, men man kan redde noen. Vi elsker å ha katter i hus. De er herlige dyr.

Kjærlighet og sorg. Liv og død.
Det er slik det er.

Hvil i fred lillemor Eventuelt lek deg masse og kos deg godt på et fang, hvorhen du måtte være.
Du var en spesiell liten frøken som aldri blir glemt.


Det siste bildet jeg tok av Linus (bakerst) og Hydralica før de reiste fra oss.

ps: Det går bra med Linus, han lever godt og har det fint.

34 thoughts on “Trist nytt om lillemor Hydralica

  1. Uff :( Det var trist å høre!! Og ja! Det er virkelig baksiden med å ble kjent med dyr! Man blir så innmari knyttet til de og vil at de skal ha det bra og leve evig! Men slik er det jo ikke..

  2. Åå, så leit :( Jeg er vokst opp med katter og har nå tre stykker. Det er alltid trist når noen dør eller blir syke! Man må bare fokusere på de positive sidene ved å ha dyr, noe som er MANGE. Katter er unike skapninger- helt enig! Det er godt å vite at Linus har det bra da :) Jeg gleder meg til å følge deg og kattene videre! Stor klem

  3. Selvfølgelig husker jeg nydelige Hydralica… Så spesiell i pelsen – det så ut som om hun hadde hvitt skjerf på <3
    Så trist… Men hun døde heldigvis som en glad katt, som hadde fått oppleve masse kjærlighet og trygghet hos dere. Dere ga henne en glad avskjed <3

  4. Utrolig trist, dyr blir syke de også :(
    Men tenk på de kattene som har fått en ny sjanse hos dere!
    Det er så hjertvarmende å se at du gir dem omsorg og kjærlighet når andre har sviktet.

  5. Trist når dyr dør! :/
    Men synes det er utrolig bra at du er fosterhjem for katter som trenger det, selv om det kan være vanskelig når de drar igjen :)

  6. Nei?! Så utrolig trist å høre! Det var så oppbyggende å lese om historien deres at det virkelig gikk inn på meg å høre dette :(
    RIP!

  7. nei! Me blir jo glade i dei små gjennom bloggen din tilogmed, tenk så glad du er i dei då! :( Men som du seier, er det vert det, du har bidratt til å gjera kattelivet hennar betre:)

  8. Huff….. dakkars liten :,(
    Sitter her med tårer langs kinnet og sender dere og de nye eierene en virtuell klem, og en kos til Linus..

  9. Døden er grusom, og det gjør kjempevondt for de som blir igjen. Begynte selv å grine når jeg leste innlegget. Selv om jeg ikke kjente Hydralica, så kjenner jeg på sorgen din, for jeg har jo på en måte blitt kjent med henne gjennom deg. Min Adrian måtte avlives på lille julaften etter lang tids sykdom, og selv om det var ganske trist der og da (og lenge etterpå), så vet jeg at han har det mye bedre der han er nå. Du har gitt Hydralica muligheten til livet, vist kjærlighet for henne og gjort henne trygg på seg selv og andre, og hun har hatt et fantastisk hjem hos dere, og sikkert også hos adoptivhjemmet. Selv om livet hennes ble så altfor kort, har hun opplevd hvor godt et puseliv faktisk kan være, takket være deg og Teg. Ting blir ikke alltid slik man helst skulle ønske, men forsøk å ta med deg de gode minnene videre, og tenk på at selv om hun ikke er her mer, så opplevde hun å bli elsket i den tiden hun hadde. Størst av alt er kjærligheten (: <3

  10. Dette var trist å lese Silje. Jeg har opplevd akkurat det samme med en av mine fosterpuser. Det var så vondt at jeg følte at jeg holdt på å miste pusten. Men, etterhvert så blir det lettere å huske de fine tingene uten at det river deg opp på innsiden samtidig.

  11. veldig trist Silje! Jeg feller noen tårer hver gang jeg hører det går dårlig. Har jobbet på dyrebekyttelsen jeg også og vet hvor knyttet man blir til alle. Det er så bra det dere gjør! Vi kan ikke hjelpe alle men alle kan hjelpe noen! Godt å vite at de har hatt et bra liv den tiden de har vært med deg! Stå på!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *