Spise gluten i 6 uker

Ja nå er det lenge siden jeg har har skrevet noe om meg selv, og helt ærlig liker jeg best å ha det slik. Nå er det jo en grunn til at jeg blogger om den maten jeg gjør, og det er ikke fordi jeg syns det er så innmari kult å ha et kosthold hvor mange matvarer er utelukket. Det er krevende og innimellom slitsomt. Det enkleste hadde vært å kunne spise det man vil uten at det får konsekvenser som dårlig form og magetrøbbel. Men, det var nok også enkle valg som førte meg dit jeg var. Likevel får jeg innimellom gi f***-holdning til hele driten. Kan ikke gå ut og spise en gang! Er møkk lei av å lage all maten min selv! Etter litt furting roer det seg ned, og jeg går tilbake til kjøkkenet og trives med det. Livet mitt blir så godt å leve når jeg spiser riktig mat for min kropp. Men jeg savner enkelheten innimellom, det å kunne gå på butikken og velge hva som helst.

Men alt man gjør mye blir man vant til, og blir med tiden en vane og et mønster. Da blir det lettere å lage mye mat. Jeg lover! Litt smart planlegging som å koke ekstra mye quinoa, bake dobbel eller trippel oppskrift og fryse ned, lage ekstra mye pannekakerøre, og ekstra mye smoothie (så man plutselig oppdager glasset i kjøleskapet på ettermiddagen når blodsukkeret er på nedtur og du gjør deg klar for middagslaging). Ja, planlegging er lurt.

Stadig flere oppdager at HEY, hverdagen blir bedre hvis vi lytter til kroppene våre som skriker etter oppmerksomhet og sier fra at endring må skje. Så vegrer vi oss mot endringen da, for endring betyr…..endring, og det oppleves ofte overveldende. Kanskje til og med umulig. Men det går, på riktig tidspunkt, med vilje, og god hjelp. Sannsynligheten for at det er verdt det 110% er relativt stor.

I november og desember i fjor hadde jeg «spise gluten-prosjekt» i 6 uker. For å en gang for alle slå fast at gluten ikke er noe for meg måtte jeg trigge kroppen med å spise nettopp gluten. Leger tror nemlig på det å holde seg unna en matvare en periode, for deretter å introdusere den igjen for å se om det blir reaksjon. Så jeg valgte å prøve. På det tidspunktet hadde jeg holdt meg unna gluten i 2 1/2 år. Jeg var ikke i ekstase over å spille russisk rulett med helsa mi, men svarten heller, nå som vi sjekket alt annet valgte jeg å kaste meg ut i det. For du vet, håpet om å plutselig skulle oppdage noe som tidligere er oversett forsvinner aldri.

Reaksjonen uteble den første uken og jeg tenkte hva driver jeg med, tåler jeg det likevel?
Så vet du, da kom det. Uke for uke ble det verre, siste uken var et mareritt. Det startet med utmattelse 20 minutter etter å ha spist gluten, og spisingen måtte legges til rette slik at det ikke var flere planer resten av dagen. Sofaen var eneste alternativ, og det var som forventet. Deretter ble jeg stadig mer «vindfull», hvis du skjønner hva jeg mener, og det ble så ille at jeg hadde problemer med å være sammen med andre fordi romlingen og luften ble påtrengende plagsom. Så kom matsuget og følelsen av å aldri bli ferdig å spise. Spiste meg overmett, men var fremdeles sulten på mer. Skapene ble saumført og matmonsteret ble aldri fornøyd. Så ble jeg deprimert, hele tiden, dag og natt. Gamle symptomer kom kastet på meg og spiralen gikk hurtig ned.

Jeg hadde forventet en kranglete mage og utmattelse. Disse andre mentale symptomene slo meg rett ned. Det skremte meg veldig. Det var da jeg forsto alt jeg faktisk har jobbet meg ut av, og hvor mye maten har hatt å si for utviklingen. Jeg ble veldig stolt av meg selv og innsatsen min, og fikk bekreftelse på at alt har vært verdt det. Plutselig ble det gamle guffet nyttig, for det gav meg en åpenbaring og ny forståelse av hvorfor jeg i dag spiser og tenker som jeg gjør.

Tenk at maten vi er omringet av er så giftig for mange av oss.

Å lytte til det kroppen prøver å fortelle deg og ta ansvar for deg selv og situasjonen du er i, det er DIN oppgave, og din alene. Det høres skremmende ut. Men så «enkelt» er det. Bare du kan skape endringer i ditt liv. Den blomsten du velger å vanne er den som vokser seg stor (halvfullt/halvtomt glass)

Så kom gledens dag, glutenukene var over, halleluja! Og da satte abstinensene inn. Ja jeg tør kalle det abstinenser, for å være så besatt av gluten og bakevarer er ikke normalt. Jeg måtte gå dypt i meg selv og gjenta som et mantra at dette er symptomer, det går over. Rart å kjenne på.

Et par uker senere hadde de mest plagsomme symptomene både fysisk og mentalt forsvunnet. Suget etter glutenbrød hang derimot i godt over en måned.

Så slik er det, grunnen til at jeg velger bort gluten. Og det er verdt alt :-)

Del gjerne din egen erfaring i kommentarfeltet.

68 thoughts on “Spise gluten i 6 uker

  1. Jeg har funnet ut at det er mange matvarer jeg ikke tåler. Ført var det melk, så ble det sterk mat, så fet mat, så fisk, eple, jordbær osv. Nå har jeg funnet ut at jeg også ikke tåler gluten noe særlig og at sukker bare gjør magen min verre. For to år siden da jeg begynte å finne ut at jeg ikke tålte mat tok jeg det ganske tungt, men nå gjør jeg hva som helst for å få tilbake helsen. Er veldig plaget med magetrøbbel, store smerter, slapphet og veldig lite energi. Håper virkelig jeg blir bedre av denne ¨dietten¨ jeg nå går på :)

  2. Interessant lesing! :) Nå begynner jeg å lure litt på om det er denne glutenen som får meg også til å føle meg ganske deppa til tider… For ikke å snakke om småsulten konstant! Jeg må av og til bare la vær å kjøpe ting, for har jeg søtsaker og kaker tilstede, blir de spist… (Cookiemonster…) Dumt at det skal være så vanskelig å unngå enkelte matvarer…
    Men du er flink da! :)

  3. Jeg kjenner meg så godt igjen. Det var en fem ukers glutenprovokasjon som til slutt tippet meg helt over kanten, og etter den har jeg faktisk ikke kommet meg på beina igjen. Jeg kjenner også på det samme som deg, at noen ganger så har jeg bare lyst til å gi f… i hele matprosjektet, men så er det alternaltivet da, når jeg vet hvor dårlig jeg blir. Selv om jeg ikke er bra nå heller, så frister i hvert fall ikke det.
    Skulle ønske litt av lysten og orket til å kose meg litt på kjøkkenet kom tilbake, Jeg satser på våren og sommeren:)

  4. Jeg kjenner meg så godt igjen å være besatt av gluten og bakevarer. Når jeg kuttet ut gluten og mye annet etter å ha tatt diverse prøver hos spesialist. Husker jeg gråt i søvne! Det er besettelse det 0_o
    Godt å vite jeg ikke er den eneste som blir utrolig lei av å måtte ALLTID lage maten sin selv. Veldig kjipt å ikke kunne gå ut å spise eller gå på kaffebar. Emm ok kan gå å ta en te å se alle andre gafle i seg påsmurte deligheter og kaker. Woohooo …
    Helt enig etter å ha vært på en strikt diett i11/2 år er det bare å innrømme det er verdt det.
    Men det er ikke alltid like lett ;)

      • Ja jeg tar alltid med meg gluten,egg,soya,melke,nøttefri cookies fra Iherb. Tåler ikke soya så kan ikke bruke det. Tåler ikke banan +alt annet og mye annet så smoothie går ikke. Kommer tilbake til gluten besettelse,kaker lukter godt ;)

      • I kokeboka mi som kommer i mai vil det være gode glutenfrie oppskrifter på både bakt kake og muffins, uten melk og egg og alt det. Kanskje de kan passe for deg også? :-) Du får ta en titt i boka når den kommer for salg.

  5. Tusen takk for dette personlige og lærerike innlegget – her ligger det mye følelser – jeg ble rett og slett rørt jeg!
    Så fantastisk at du en gang for alle fikk bekreftet at du har funnet den rette veien for deg og helsen din – at det ikke er noe hysteri eller overdrivelser (slik jeg har inntrykk av at majoriteten av leger ser på dette med glutenintoleranse som ikke kan påvises gjennom standard blodprøver) – men faktisk svært alvorlig og fakta.
    Det krever jerndisiplin og mye jobbing med seg selv både mentalt og det å lære seg en ny livsstil som er utfordrende sammenlignet med enkelheten de fleste andre tar som en selvfølge når det kommer til mat og hverdag.
    Jeg er så glad for at du har klart egenhendig å gjøre kropp og sinn friskere, måtte det fortsette å gå den veien for deg! :)

  6. Jeg måtte selv for en måned siden provosere før gastroskopi, etter å nesten ha sluttet med gluten helt ubevisst (valgt knekkebrød fremfor brød, valgt tacoshell fremfor lefser osv). Det var et helvete. Er så glad for å ha kuttet det ut nå, og her om dagen fikk jeg en aha-opplevelse: Jeg fikk energi av middagen! Jeg lå ikke rett ut på sofaen resten av kvelden. Fantastisk :)

  7. Jeg testet også ut litt i fjor sommer. Spiste ost (upasteurisert) og surdeigsbrød laget på spelt i en måneds tid. Det funket en stund, men så kom tungsinnet. Ikke voldsomt, men nok til at jeg merket en forandring. Og noen symptomer som jeg hadde glemt, f.eks den jævla kløen. Klør i hodet, på leggene, overalt!
    Har det helt klart best uten disse tingene, men skeier ut med litt smør/ost en sjelden gang (kanskje et par ganger i halvåret). Gluten savner jeg ikke.

    • Samme her! Men jeg har planer om å teste ut surdeigsbrød littegrann, har kjøpt inn øko spelt men har ikke kommet i gang og lage en starter enda.

  8. Så utrolig bra du deler! Det er mange som kjenner seg igjen i dette! Jeg har en tendens til å få i meg noe feil uten at jeg alltid klarer spore hva jeg spiste, og dagene derpå blir så slappe og grusomme. Magen blir helt ute å kjøre og alt blir tungt. For allmenheten er det vanskelig å forstå! Jeg har brukt flere år på å få mannen min til å skjønne at jeg ikke bare er lat, men at jeg har reagert på noe som gjør at jeg er sliten. Du gav meg en bekreftelse i dag på at jeg ikke er helt koko, men gjør tign av en grunn. Tusen takk:) Jeg har goså tenkt å forsøke meg på surdeigsbrød men må innrømme at jeg er litt på vent…jeg har laget meg flere startere men ikke kommet helt i gang ennå. Blir spennende;)

  9. Ja du verden, som maten dominerer tankene på en når det er noe man absolutt ikke burde spise! Men du gir meg noen vekkere, Silje, at man jo burde lytte bedre til kroppens signaler (les: skrik om hjelp!!)

  10. Jeg har ikke orket å gjøre dette selv! Kjenner det så godt med en gang jeg spiser gluten! Blir kjempe slapp, værre ME og får super vondt i magen :( Fikk du positivt svar på gastroskopien nå?

    Elsker bloggen din! Du er så flink! <3

  11. Jeg antar at du har tatt en eller annen test for matintoleranse? Ga denne utslag på det du selv mener du reagerer på og eventuelt hvilken test har du prøvd? Tenker å teste meg, men er usikker på hva som er til å stole på av slike tester.

    • Har tatt mange tester både hos lege og alternativt, og alle gir ulike svar. Har lest alle mulige bøker og snust borti mange ulike kosthold. Det jeg faller tilbake på er at jeg har begynt å lytte ekstra godt til kroppen min og prøver å finne svar på den måten, ikke lenger søke etter en «quickfix». Kanskje lett for meg å si siden jeg har prøvd så mangemange ting. Jeg gjør i dag det jeg mener og tror er best for meg. Og noe riktig har jeg gjort, for så frisk som jeg er i dag kan jeg ikke huske å ha vært på over 10 – 11 år :-)

  12. Jeg var så «heldig» å få svar på matallergitestene mine da jeg fylte 18 så jeg fikk heldigvis vite om det såpass tidlig til at jeg kunne ta hensyn til det. Det ender noen ganger at jeg spiser gluten (som du så på bildet på IG sist søndag – HUFF!) men da må jeg lide. Og sist søndag hvor jeg spiste såpass mye gluten på en gang så gikk jeg på en smell. Hadde så vondt i kroppen, mistet all energi, følte meg lettere nedstemt og ikke minst, SULTEN!

    Nei, gluten er skummelt altså. Og jeg styrer unna det så godt jeg kan, og barna mine får minimalt med det. Jeg har ikke kontroll på det som skjer i barnehage og skole men de vet jeg er streng på det. Hvorfor gi dem gluten når både jeg og mannen (pappaen) reagerer så ille?

    Takk for at du deler. Du er et vakkert menneske!

  13. Supert innlegg! Jeg har selv holdt meg unna gluten litt over et år nå, med noen unntak. Det er ikke tvil om at det, og det å kutte ut store mengde sukker og kunstige søtningsmidler, har gjort mye for meg. Men nå i det siste har jeg faktisk prøvd meg litt frem med glutenholdig bakst igjen. Har laget surdeig og bakt brød med mye rug og bygg, bare pittelitt hvetemel, som jeg lar langtidsheve (12-24 timer) og jeg tror – TROR – at jeg tåler det. I hvert fall bedre enn kjøpebrød, som bare er dritt. Klarer meg forsåvidt greit med glutenfritt brød, men jeg blir lei av lite variasjon… Da jeg ikke tåler diverse frø så bra heller, er det begrenset hvor spennende smaker brødet får. I tillegg er det så sykt dyrt med glutenfritt brød, og jeg som blir student fra høsten hadde satt pris på litt billigere produkter…

    MEN… Kjenner likevel jeg er litt skeptisk – for tåler jeg virkelig dette brødet? Eller gjør jeg meg en stor bjørnetjeneste ved å innføre dette i kostholdet mitt igjen? Jeg vet ikke… Jeg må nesten prøve og feile litt. Hele fordøyelsessystemet mitt har jo ikke fungert ordentlig på flere år, selv ikke etter jeg kuttet ut gluten, så det er ikke lett å bli helt klok. Men en ting er sikkert: jeg kommer aldri til å spise så mye brødvarer som jeg gjorde før, noen gang! – Grønt er skjønt! :-D

  14. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Dette er akkurat det samme som skjer med meg.Jeg har en lang rekke matvarer som jeg ikke tåler.Jeg «sprakk» i julen og har slitt med å finne tilbake til det kostholdet jeg skal ha. Jeg synes det er så tunvindt til tider….Også ser andre på meg som hun «superspesielle» får bemerkninger som «åja du kan vel ikke spise dette du som er så spesiell» osv. Det er litt sårende egentlig. Så nå driver jeg å kjemper meg tilbake til mitt riktige jeg etter laaaang tid med stapping og spising av ALT jeg ikke skal ha. Jeg har vert så nede at jeg rett og slett ikke har orket å ta tak før. Men nå har jeg hatt perioder jeg sover et døgn i slengen,kroppen hovner opp, samler mengder av vann ( etter ett døgn på riktig kosthold,gikk jeg ned 3 kg i vann.Tror du det ble mye løping til det lille rom eller? :-) hehe) Og utrolig nedstemt og smerter i kroppen. Jeg forstår jo det at jeg ikke kan spise som alle andre….Men det er så vanskelig å forholde seg til det,også har jeg jo lyst på alt mulig. Men det er vel som du sier,avrusning og symptomer. Gleder meg til boken din kommer ut:-) stå på! bloggen din hjelper meg til en bedre hverdag.Og det var godt å høre at du også får noen gi f…tanker innimellom.Det fikk meg til å føle meg litt bedre :-) Da er det vel bare å fortsette avrusningen på oss «superspesielle» ;-)

    • Det er ikke gøy å få slengkommentarer om at man er sååå spesiell eller sær, når det man gjør er å ta ansvar. Har man ikke vært der selv er det nok vanskelig å sette seg inn i hvordan det er. Du er veldig flink, og det er ingen skam å ha falt tilbake og føle det trasig å komme tilbake på sporet igjen. Alle opplever det, og når det skjer er det en gylden mulighet til å være god og støttende mot seg selv. Ikke døm eller gi skjennepreken. Nå er du på vei tilbake til den deg du trives godt med, og jeg vet du greier det helt fint. Det vet du også :-) God avrusning videre!;-D

  15. Eg føle me dg, d e ett herk å allti måtta laga all maden sjøl! Men d e sååå verdte, sjøl om energien fortsatt går veldig opp å ner så har eg ingen magesmerter, ingen hare å oppblåste mage, ingen smerter å opphovningar i kroppen å ingen KVISER!!!!! :D

    Så eg e både glae å leie mg for at eg ikkje kan velga å vraga når d komme te mad. Nå 2 1/5 år itte eg slutta me alt eg ikkje tåle så e d kun 2 ting er ikkje klare å glømma å d e ost å rømme. Men ellers e eg suuperglae for at eg spise sunt å jør kroppen friske :D

    • Du er kjempeflink! Interessant at du nevner rømme og spesielt ost, jeg har inntrykk av at så si ALLE som slutter med meieriprodukter av ulike grunner aldri glemmer osten. Det er nok en grunn til det. Jeg har hørt at det er noe i osten som trigger noe i oss mennesker som gjør oss hekta. Har ikke noe fakta å henvise til, jeg har bare hørt det.

      • Det visste jeg ikke,men forklarer mye. Jeg savner ost mest av alle meieriprodukter.
        Ellers skal jeg absolut sjekke boken din når den kommer ut :) blir spennende!

  16. Jeg har nettopp fått vite at jeg har FODMAP-malabsorbsjon (google it om du er interessert), og har ganske likt forhold til hvetemel som du beskriver her. Nå er det ikke gluten jeg reagerer på, men noe annet i hvetemel. Det skal bli SÅ deilig å kutte det ut! :)

  17. Jeg har og vurdert å ta en slik periode for å kunne tatt en hveteallergi test på rikshospitalet, men i samsvar med legen kommet frem til at at det ikke var verdt det. Jeg er imponert at du holdt ut. Må ha vært veldig tøft. Jeg fikk ved en feiltakelse nylig i meg hvete etter mange år helt uten, og reagerte på en helt ny måte. Jeg ble rett og slett neddopet, sov i nesten 24 timer og bare snøvlet. Selv etter 12 timers søvn var jeg så groggy jeg ikke klarte å snakke forståelig for de rundt meg! Nesten umiddelbart måtte jeg legge meg nedpå. Tenk at mat kan gjøre det med kroppen? Jeg tror kroppene våre er flinke på å si ifra. Jeg har aldri likt hvete produkter og pleide å kaste brødskiven når jeg var liten. Sa nei takk til søte hveteprodukter som kaker også. Skjønner hvorfor nå. Det er ikke glutenallergi jeg har for jeg tåler bygg helt fint. Jeg holdt meg unna sukker et halvt år og ble veldig syk av det. Kroppen min trenger tydeligvis sukker i mindre mengder. For mye og den reagerer også. Jeg ble og kjempesyk av å være vegetarianer, mens jeg kjenner andre som blir syke av å spise kjøtt. Nettopp derfor synes jeg det er så viktig at alle lytter til sin egen kropp. Jeg har stor tro på at den sier ifra på sitt vis om hva som er bra for oss. Vi er alle ulike og alle burde finne den veien som passer best for dem, og respektere at andre velger en annen vei. Man kan godt mislike noen spiser kjøtt, ikke økologisk, ikke fairtrade, ikke er miljøvennlig, drikker alkohol o.l. og komme med oppfordringer med endringer, men jeg synes ikke man kan bestemme hva andre skal gjøre. Jeg har sluttet å lese blogger som dømmer alle andre for å ikke følge deres livsstil. Mye morsommere med de som skriver om sin egen livsstil så inspirerende at man får lyst til å prøve den ut. Jeg blander mye fra vegan og vegetar blogger, raw food o.l. inn i mitt kosthold selv om jeg ikke følger et slikt kosthold hele tiden.

    Jeg er imponert at du ikke bare holder deg unna produkter (selv om jeg ikke tror man har et valg når de blir som gift, slik er det hvertfall med mine allergier), men at du samtidig klarer å eksperimentere deg frem til så mange nye oppskrifter og dele de med andre i samme slengen. Jeg vet hvor tøft det er å jobbe seg friskere fra sykdom, og hvor demotiverende og psykisk tøft tilbakefall kan være. Så derfor har du alltid imponert meg og jeg har fulgt bloggen din nesten fra denne versjonen dukket opp. Jeg har full tro på at uansett utfordringer som kommer din vei, så kommer du til å skape en vei for deg selv som vil gi deg stor suksess og glede. Jeg håper alt går bra med kokeboken og at den ender opp med å bli trykt i mange eksemplarer. Jeg gleder meg til å kjøpe den når jeg får inn lånet fra lånekassen etter sommeren:)

    • Tusentakk for rørende og fine ord, de varmet <3 Reaksjonen din hørtes skikkelig fæl ut. Godt kroppen sier ifra, tenk hva slike kraftige reaksjoner hadde gjort med innsiden vår hvis vi ikke hadde visst om det.

  18. Høres ikke spesielt artig ut :-/ Jeg tror at verken mennesker eller dyr er ment å spise gluten i ubehandlet form. Den psykiske virkningen er forøvrig pga. opioide peptider som dannes i tarmen siden den ikke klarer å bryte ned glutenproteinet (gjelder også melkeprotein) ordentlig (tror det er slik det doregår, men opioide peptider påvirker psyken i alle fall – mye interessant å lese om man googler det). Det kan jo forklare hvorfor vi får så veldig abstineneser og sug i hvert fall.

    Jeg fikk glutenholdig knekkebrød på resteurant i forigårs, og laktoseholdig drink i går. Ho-ho! Angrer på at jeg ikke dobbeltsjekket… Men da har jeg lært det til neste gang. Overraskende at jeg reagerte såpass kjapt (etter noen få timer) på relativt små mengder. Sist gang jeg prøvde gluten (i fjor) tok det nemlig en ukes tid og mange glutenmåltider. Tror allikevel jeg er på rett vei, kan ikke tro annet enn at det betyr at tarmen er mer responsiv enn før, iom at den aldri har fungert så bra ellers.

    • Takk for litt info, jeg har såvidt lest noe om psykisk reaksjon ift gluten, men har ikke satt meg inn i det. Og jeg er overbevist om at du er på rett vei på alle måter :-)

  19. Jeg lurer på om jeg må ta en tur til legen selv..En venninne av meg (som ikke spiser gluten) har hintet at jeg kan viser tegn til glutenintolleranse.
    Jeg blir veldig nevrotisk og urolig etter å ha inntatt måltider med brød/pasta osv. Av og til blir jeg helt slått ut av det, og har mest lyst til å bare legge meg under dyna og sove i mange timer. Veldig oppblåst og enorme hodepinerunder. Jeg kuttet ut brød for et par måneder siden, og har blitt «klar i hodet» for første gang på flere år (føler at jeg ikke går rundt med hodepine konstant), men har ikke klart å kutte andre ting som bakst, pasta, pizza og slikt.
    Jeg trodde at kvalme og dårlig mage var de største symptomene, men lærer at det ikke bare er det av innlegget og kommentarene her.
    Jeg tror jeg vil prøve å leve 100% glutenfritt i en måned eller mer eller lignende og se om det hjelper.
    Syns uansett at denne bloggen og din livsstil er beundringsverdig.

    • Uff det hørtes slitsomt ut. Prøv uten en stund uten og prøv å spis det igjen, så finner du nok ut om det er gluten eller ei du ikke har godt av.

  20. Når du skriver om romling i magen så skjønner jeg at selv om doktor dyregod × flere sier jeg ikke har intoleranse for noenting så tar de kanskje feil. Magen romler og skrangler som rene sirkuset.. Fikk nettopp en ide om at jeg kanskje burde ta et tak selv for å se hva som skjer.. hadde vært kult å ta eksamen uten at det høres ut som det er krig i magen! Takk du:-)

  21. Hei Silje! Vil bare si at du er en inspirasjon, og det er så spennende å lese om alt du lager av mat. Jeg har ingen allergier, men utelukker diverse spiselige ting, for å holde en sunn livsstil. Keep up the good work sweety! Hilsen Sara:)

  22. Så spennende ekspriment Silje!! Du er jammen flink som gjennomførte, jeg hadde faktiks aldri turt. Mest fordi jeg hadde vært redd for tiden etterpå, og alle cravingsene (for de vet jeg jo hadde kommet).
    Helt rart å lese hvor store konsikvenser gluten har for deg! Jeg har aldri sjekket om jeg ikke tåler det, bare fordi jeg vet jeg ikke tåler det ;) Magen min slutter liksom å virke (HELT), jeg kan ikke gå på toalettet på flere dager (!), blir vilt oppblåst (både mage, armer, lår osv), uendelig tørst, får store cravings, blir trist, lei, sint sliten osv.. Det er bare ikke verdt det!
    Bra å høre at du holdt ut etter de 6 ukene, og at cravingsene er borte nå.

    • Du er ikke helt fri for glutensymptomer du heller skjønner jeg ;-) Jeg turte egentlig ikke, men gjorde det likevel. Og nå er det ferdig og jeg slipper å gjøre det igjen :-)

  23. Så skummelt at maten vi spiser skal ha en så stor effekt på oss. Det er jo egentlig en selvfølge, men hvem skulle trodd at ting «alle» får i seg som brød og melk kan være så skadelig. Selv merker jeg også at det er noe galt, men jeg er ikke sikker på hva, og vet ikke hvor jeg skal begynne med å finne det ut. Og så er det så dumt at alternative matvarer og disse matallergitestene skal være så dyre. Hei, dere, vi fattige studenter vil også holde oss friske og sunne!

  24. Så bra innlegg!
    Jeg har selv holdt meg unna gluten, sukker, melkeprodukter, egg, gjær osv i over ett halvt år. Så begynte jeg å spise det igjen, lite gluten men resten som «vanlige» folk ;) Det gikk overraskende bra i starten, så bra at jeg spiste jo bare mer og mer som folk flest (men ikke så mye gluten).. Men så har symptomene kommet sakte men sikkert tilbake, og det er så kjedelig :/ Og så unødvending, for nå føler jeg jo at jeg må begynne helt fra starten av.. Men heldigvis med mye mere kunnskaper om alternativer :)

    Så lenge leve mat som gjør godt for kropp og sjel :)

    • Åh, det er så kjedelig å plutselig være tilbake i gamle vaner og må sette igang med ny frisk igjen. Men man lærer, som du sier, og vi vil alltid gjøre oss nye erfaringer og få ny kunnskap :-) Og amen!

  25. Jeg fikk kyssesyken i sommer, trodde jeg ble frisk, begynte på studier i Frankrike, fikk en enorm baksmell og endte opp med en ME-diagnose. Frankrike er baguettens hjemland, man kan ikke spise et eneste måltid uten at hvitt brød er inkludert. Jeg mistenker en sammenheng (selv om jeg ikke har cøliaki)…

  26. Läser ni engelska böcker? Vill gärna tipsa om denna, då den kan vara lösningen på de problem många verkar ha med mat-intoleranser: «Gut and Psychology Syndrome» av Natasha Campbell-McBride. Handlar om vikten av en bra tarmflora, både för IBS-relaterade sjukdomar och psykologiska störningar såsom ADHD, etc., och mycket annat. Otroligt intressant!

  27. Wow, utrolig spennende å se! Man lærer helt klart mye av det. Jeg har cøliaki, så jeg har ikke spist gluten siden jeg var 2-3 år. Men karbohydrater og melk derimot, DET tåler jeg ikke (karbohydratintoleranse og laktose/melkeprotein-intoleranse) – MEN.. Du vet, etter en stund (som du også skrev her) så gir man litt f***. MEN fra og med imorgen skal jeg begynne med strengt kosthold igjen. Og jeg gleder meg! Jeg vil IKKE forgifte kroppen min mer. Amen, hehe. Gleder meg forresten til boka di kommer ut, blir spennende! Har blitt utrooolig inspirerert av deg. Er pga deg jeg har begynt med supermat, juice osv osv. Så tusen takk for det!

    • Bare hyggelig, og takk for trivelig kommentar! Det er kanskje litt feil å se høyt, men jeg tror vi har godt av, til sinns, å ha en liten smell iblandt, så man sterkere vender tilbake til det man vet er best for en selv. Sånn er det for meg ihvertfall.

  28. Så bra skrevet!
    Jeg er snart ferdig med de seks ukene mine med gluten og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Den siste tiden har jeg ikke hatt krefter til å gjøre noe, og jeg er tilbake der jeg var i vår, sliten og deppa hele tiden. Har hatt flere sammenbrudd fordi det føles som om jeg aldri ska bli bra, jeg klarer ikke holde meg våken en hel dag og klarer heller ikke henge med på skole og trening. Har prøvd å snakke med venner og foreldre, men det føles som om de ikke forstår hvordan det er. Det var utrolig godt å lese dette innlegget og høre at flere har hatt det som meg og at det blir bedre!

  29. Hei Silje,
    Jeg har vært glutenfri i 2 mnd etter en lang historie med magesmerter, kvalm, tretthet, angst, vanntrivsel, søvnproblemer, mareritt, depresjon osv osv. Dette var de 2 lykkeligere mnd i mitt på lang tid. Så ble jeg nødt til å spise gluten igjen for å ta biopsi, fy søren for et mareritt!!!!!! Jeg har nå følt meg syk i 8 uker og symptomene er sterkere enn noen gang. Det er 2 uker siden jeg sluttet med gluten, og pulsen min er så høy at det må være abstinenser. Mitt spørsmål til deg og andre er hvor lang tid tar det før man føler seg bedre??
    Tusen takk for bra innlegg, digger bloggen din!!
    x

Legg igjen en kommentar til Renate Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *