Rastus var katten fra Dyrebeskyttelsen som har bodd lengst hos oss, over et halvt år tilsammen.
Når han endelig ble tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen 3.desember 2010 så han slik ut. Syk, tynn, frossen, med kraftig infeksjon i øynene og åpent sår på nesa. Han hadde gått ute på egenhånd i over et halvt og, og hadde utrolig nok overlevd den første uka det var sprengkulde her i Trondheim, med godt over 20 minusgrader. Heldigvis fikk han en ny sjangse her i livet, og han kom hjem til oss.
I to uker lå han kun på sofaen, spiste, sov og gikk på do. Han hadde ikke energi til å vaske seg, han var utslitt. Så det var morsomt når han først fikk opp energien litt igjen og vi fikk se hvor mye han stooorkoste seg med å få ligge på sofaen. Tilliten til oss vokste også sakte men sikkert, og snart fikk vi kose ordentlig med han, og han begynte å sove på ryggen. Dere ser forresten øretippene hans, de ble ødelagte av frosten og måtte skjæres av. Etter det fikk han runde fine særegne ører.
I januar 2011 sa vi farvel, for da skulle han bo på Brakka, i håp om at noen kom og ville adoptere han.
Sånn gikk det ikke, for Rastus ble syk og kom tilbake igjen til oss. Det viste seg at han hadde fått diabetes, og måtte nå få insulinsprøyter morgen og kveld. Jeg glemmer aldri den dagen han kom tilbake igjen. Han sneik seg usikker ut av reiseburet, og plutselig oppdaget han hvor han var, og bare – hurra! SÅ godt å være «hjemme» igjen! Den dagen klistret han seg fast på meg, og malte, strøyk og skravla uten stopp.
Rastus var en suttepus, altså en katt som suttet og tråkka på pledd, puter og oss når han kosa seg. La jeg meg på sofaen tok det aldri lang tid før han sto oppå meg i koserus.
I juli fjerna jeg visdomstann og var lenka til sofaen noen dager. Og da var det helt tydelig at Rastus skjønte at jeg var dårlig og ønsket å passe på meg. Når vi var alene hjemme (mens teg var på jobb) passet han på meg hele tiden, gjerne ved å ligge OPPÅ ansiktet mitt med rompa si, og fulgte etter meg hvis jeg reiste meg opp. Og det morsomme var at når teg kom hjem, så virket det nesten som at Rastus «gikk av vakt», for da passet han ikke på meg lenger. Rart altså. Han skjønte nok at nå måtte han trå til når han var eneste mannen i huset :-)
Men oppi all kosen, leken og de gode stundene var det mye bekymring også, for Rastus ble ikke frisk. Formen hans var veldig svingende, og han hadde svært dårlige perioder med stadig tettere mellomrom. Blodsukkeret hans var også vanskelig å få stabilt over tid, til tross for nøye oppmålte porsjoner med spesialfôr.
21.juli 2011 tok dyrlegene avgjørelsen om at Rastus skulle komme dit for siste gang…
Det gjør fremdeles forferdelig vondt. Men vi gjorde alle alt vi kunne, og enda litt til, men det gikk ikke slik vi ønsket. Tenk at man kan bli så glad i et dyr på så kort tid. Vi savner Rastus hver eneste dag, og det er så trist at han ikke greide å komme seg til igjen etter sin hjemløse periode ute i frosten. Han ble liksom «vår» pus han, lille rastepusen. Eller rastemannen må vi kanskje si, for de antok at Rastus var en godt voksen kar på over 10 år.
Men nå føler vi oss klare igjen for å hjelpe flere katter, så snart vil det komme nye hjemløse kattepuser på besøk til oss. For vi bestemte oss for det, at vi ikke ønsket at Rastus skulle være den siste selv om det gikk som det gikk. Vi har fremdeles muligheten til å hjelpe, så det vil vi fortsette å gjøre. Men katter på langtidsopphold skal det ikke bli, vi orker ikke flere smertefulle brudd.
Follow
Fine Rastepusen. <3 Og jeg må si at det er utrolig flott at dere fortsetter å gjøre en så fin innsats for alle pusekattene som trenger det så sårt. :) Vi har selv adoptert totalt tre pusekatter i løpet av de siste månedene (ettersom den gamle katten Moses døde), og det er så fint å kunne gi et nytt hjem til trengende katter fra Dyrebeskyttelsen. I tillegg har vi vært oppom Dyrenes Hus i Bærum (vår variant av Brakka) flere ganger og bare kost og lekt med alle kattene, og de blir så glade for det! Det er helt utrolig hvor lite som skal til før det hjelper. :)
<3
Så trist å høre :-( Det er helt tydelig at dere gjorde alt dere kunne. Jeg tenker at Rastus var veldig heldig som fikk en fin siste tid, trygt i et varmt hus, sammen med dere. Tøft av dere å velge og fortsette å passe på katter, det er utrolig hvor fort man blir glad dem.
Dette var trist å høre! Jeg vet dessverre hvordan det er å ha syk pus i fosterhjem, og hvor glad man blir i dem, selv etter kort tid. Men det er bra dere orker å ta til dere noen som trenger det igjen allikevel! Det er jo så mange hjemløse der ute…
Du har et vidunderlig godt hjerte og han fikk nok det beste stedet å være sine siste måneder!
Ånei, så grusomt :( Det var veldig trist å høre :(
Huff… for et utrolig sterkt innlegg.. :( trist at det gikk som det gikk. Måtte Rastus sove godt! <3
åh, nå gråter jeg… så trist at han døde, men jeg er utrolig glad for at han fikk en lykkelig tid hos dere, og fikk kjenne kjærlighet og omsorg :-) For en nydelig pus han var.
Lykke til med ny fosterkatt! Jeg syns det er supert at det finnes folk som dere, som hjelper de små som trenger det.
Alfred, ene kaninen min, skulle egentlig være i fosterhjem hos oss, men vi endte opp med å beholde ham selv, hehe. Jeg er nok skapt for å være adoptivhjem jeg, og ikke fosterhjem.
Åh, så koselig og samtidig trist! Stakkers heldige Restepusen :-) Dere er gode dere og han var heldig som fikk en så bra avslutning på livet som mulig! Masse klemmer til deg :-)
Jeg kondolerer så mye!! Vet hvor vondt det er å miste et dyr :'(
Så godt å høre at dere går videre, og vil hjelpe flere katter ^_^ Det er så viktig det dere gjør!! :)
R.I.P Rastus!!
Jeg hadde en katt som vi måtte avlive for et år siden. Jeg rakk bare å eie han i ca 10 mnd før han fikk alvorlig nyresvikt; jeg fikk han via omplassering, og han hadde fått elendig for hele livet før han kom til oss. Da er sjansen stor for nyresvikt :( Men på de 10 mnd ble vi verdens beste venner! Jeg savner han helt sprøtt mye fortsatt, han elsket å være sammen med meg, og satt tilogmed utenfor dusjen og ventet på meg ♥
Man blir så glad i dyr. RIP <3
Ååhh, fine fine Rastus!
Så trist Silje :(
Men allikevel så utrolig godt at Rastus fikk den beste avslutningen han kunne få, at han fikk oppleve trygghet, varme og kjærlighet hos så fine mennesker som dere.
Har fulgt med siden dere fikk han og dette ble virkelig sterkt å lese. Jeg er likevel utrolig glad for at det var hos nettopp dere han fikk sin siste tid, for det er helt tydelig at det var der han likte seg og hadde det trygt. Nå hviler han og har fått fred og dere har gjort alt dere kunne og litt til, tusen takk for det <3
Ja han kunne ikke hatt det stort bedre tror jeg, og det er godt å tenke på.
<3
Uff… Så trist! Han var så veldig god.
Så utrolig trist å lese! :(
Han var en fantastisk flott pus <3
Så trist å høre! Men han har det nok bra nå, og han hadde det nok fantastisk sammen med dere. Må si de er heldig, de som får bo hos dere :)
Uff, nå ble jeg skikkelig lei meg! Han virket jo så rask og frisk etter å ha vært hos dere! Så trist!
Han var fin når han hadde gode perioder, men skikkelig ille når han var dårlig :-(
*Hjertesukk*… Så utrolig trist å lese! Føler med deg ;( Hvil i fred Rastus <3
Så heldig han var som fikk være hos deg til han døde. Nå ble jeg oppriktig trist og snufsete.
Mange varme tanker.
Så trist :( Jeg er fryktelig glad i katter, og det verste er når de går bort.
Jeg var på gråten når jeg leste dette rørende innlegget. Det er alltid like trist å miste en god venn.
Hvertfall når man blir så knytet til dyret.
Hadde en katt som vi på en måte reddet, for eieren stakk av og hadde egentlig to katter til, og de døde av sult.
Katten vi reddet døde av kreft et par år seinere. Det er fortsatt fælt å tenke på :(
Blir så ufattelig glad når folk redder katter :3 Dere har hjerte av gull :3
Du og <3
Uff, det er trist når sånt skjer :/
Jeg jobber som frivillig for FOD og vi har en katt som er litt lik Rastus. Han har matallergi (så må ha spesialmat) og i tillegg har han diabetes. Så han er for øyeblikket hos fosterfamilie, og blir spennende å se om noen har lyst på en katt med matallergi og diabetes.
Ja det blir med en gang utfordrende å få adoptert de til en ny familie når de ikke er helt friske. Håper han får et godt hjem!<3
Uff, så trist.. :( Er utrolig glad i katter selv. Har selv opplevd å miste flere katter opp gjennom årene som jeg har vært utrolig glad i, så føler med deg. Lykke til videre som kattepassere :)
Å nei, så trist. :-( Ble liksom så glad i Rastus gjennom bloggen din. Syntes dere er kjempe snille som skal fortsette å ta i mot kattepuser som trenger hjelp. :-)
Ååå så trist – trodde an blei bra igjen eg :( E ikkje lenge siden me måtte avliva hankatten våres fordi an hadde kreft:(♥
Eg tror eg åg har lyst å hjelpa katter å la de bo hos mg når eg får min egen plass ein gang :)
uff, så trist. bra han fikk noen fantastiske måneder før det måtte ta slutt. og velding fint innlegg, fikk meg til å smile (bortsett fra slutten da, så klart).
Det var det som var meningen. Det er viktig å se tilbake på gode minner<3
Uffda, hadde ikke trodd det hadde gått den veien da jeg spurte om hvor det hadde blitt av han, trodde kanskje han hadde fått nytt hjem. Triste greier, men det var jo den beste løsningen for pus. Utrolig flott innlegg og skildring av pusen også :)
Ånei! Stakkars Rastemann, han var så fin! Jeg syns det er så inspirerende å se hvor godt dere har tatt dere av Rastus (og andre puser) Når jeg en gang i framtiden skal ha egen katt, er jeg fast bestemt på å adoptere en. Aller helst en godt voksen en, slik som Rastus. Jeg syns eldre katter har så sterke personligheter i forhold til yngre.
Lykke til videre! :)
Er enig der, jeg kommer også til å adoptere en voksen en i fremtiden :-)
Så trist å høre, vet at du var veldig glad i ham! Men trøsten får være at dere gjorde alt dere kunne, og Rastus storkoste seg hos dere og kunne ikke hatt det bedre den siste delen av livet sitt!:) Føler med deg, vet hvor knyttet man blir til sånne små dyr!! Håper du snart får nye pusekatter å kose med og ta vare på- du har et godt hjerte, og kattene er heldige som kommer til deg og Teg:)
Men det var jo klart at han hadde det kos hos dere da, tenk han sov på deg når du var syk!! Husker undulatene mine gjorde noe lignende og. De skjønte liksom litt rytmen i å prate på morgenen, og jeg var på skolen noen timer, og så komme hjem og prate med dem igjen. Var jeg plutselig hjemme når jeg ikke skulle vært det, og spesielt lå på sofaen, da skulle de sitte rett over meg. Og titta på meg og lagde pipelyder. De ble ikke tamme nok til å sitte PÅ meg, men de måtte sitte på lampa nærmest.
Så utrolig mange artige og pene bilder du fikk da!
Uff, dette var trist å lese! Sender deg gode varme tanker. Det er forferdelig å miste en dyrevenn :(
Skikkelig fint innlegg, Silje.
Og er så gøy å se endringa til Rastus, fra første bildet i desember av en syk pus, til det siste av en flott og sterk katt. Er noe å være skikkelig stolt av, hvor gode du og dere var med ham!
<3
Fryktelig trist å høre! Det er rart hvordan jeg nesten har blitt litt knyttet til ham jeg også, bare ved å lese bloggen. Han var en fin pus, han! Og jeg synes det er så fint at dere hjelper puser som ham! Det står det står det stor respekt i! Hvil i fred, Rastus <3
Åååh nei :(( nå ble jeg skikkelig lei meg :(:( stakar liten. Men det er iallefall en god trøst å vite at han hadde det veldig fint hos dere gode mennesker <3
Ånei, nå ble jeg skikkelig lei meg.. Vakre Rastus… Han hadde det iallefall kjempegodt hos dere, det syns så tydelig på bildene! Dere er utrolig flotte som tar imot katter som dette, og gir de et trygt hjem, slik at de kommer seg på beina igjen. Jeg har også tenkt tanken på å kunne hjelpe katter slik som dere gjør, når vi selv får vårt eget hus (kan ikke ha katter i blokka vi bor i nå). Men tror nok det kommer til å bli tøft også, å gi ifra seg kattene igjen, for man blir jo så glade i dem..
Jeg måtte bare gråte litt nå. Men han har definitivt hatt det så bra som han kunne ha hatt det, hos dere.
Det som er det fine er at han ble tatt inn hos dyrebeskyttelsen, plassert hos dere og fikk oppleve hvor fint livet kunne være, før han måtte reise sin vei.
Det var en trist historie! Men så flott at han hadde det så bra hos dere den siste biten av livet hans.
Rastus <3 Han har hatt det knallgodt hos dere, og har det nok fint nå også, skal du se! Husker med stort smil tilbake på nyttårsaften da han var midtpunktet i sofaen :D
Hihi, ja da var han så rar. Var jo klin umulig å få han ut av sofaen og bort fra folk! :-)
Stakkars lille rastuspusen. Man blir jo så glad i disse dyra <3 Jeg skal hjem til Isfjorden å hente våre nå, de har vært på feriekoloni mens vi har vært i syden :)
Det blir nok et gledelig gjensyn. Ta med scootern også da! hehe. Neida, hent den til våren, sesongen er på hell nå.
Utrolig sterkt innlegg om en herlig pus som var så heldig at han fikk være hos dere etter å ha hatt et ganske bedritent liv. Kjempetrist å lese om vakre Rastus *snufs* Men det vil komme mange puser til gode at dere åpner deres hjem!
Ja det vil jo det, og det er veldig fint å tenke på. Blir morro å treffe lillemann senere i dag da :-)
Stakkars Rastuspusen :(
Begynte rett og slett å gråte her jeg sitter, skjønte jo hvor det bar hen underveis i dette flotte innlegget.
Selv om det ikke var «nok» har dere vært utrolig dyktige med han, og for noen fantastisk fine minner (bilder) du har!
Nydelige pusen.. Skjønner godt at dere ikke vil ha noen like lenge fra nå av, jeg hadde nok gått helt opp i liminga om jeg skulle opplevd noe sånt flere ganger… Likevel utrooolig glad for at dere gjør det dere gjør, og jeg skulle ønske jeg kunne bidratt på samme måte.
Håper på å kunne få en pus i hus en gang <3
Så utrolig flott at dere tar dere av kater uten hjem! Rastus var kjempesøt :) ¨
Men du, jeg har et spørsmål. Jeg har to kattunger som er nærmest umulig å få gitt bort, og problemet er at de begynner å bli så store. Hva burde jeg gjøre?
Annonsere dem rundt omkring?
Jeg prøver.. Hva burde man gjøre hvis de blir for gamle for å bli gitt bort?
Ihvertfall IKKE IKKE IKKE sette de ut for å dø. Du må beholde dem selv. Eller, ja… dra til dyrlegen. Sånn går det, det er morro med kattunger helt til alvoret setter inn.
Katter *
Fine Rastpusen :/ Så fryktelig trist..:( Det virker i allefall som om han hadde det kjempe flott hos dere og endelig fikk gode dager i livet. Kondolerer, og hvil i fred fine pusen! <3
Huff, vi måtte avlive den ene hunden vår i forrige uke… Etter 12 år er det rimelig smertefult å skilles på den måten. De blir jo som et familiemedlem. Og jeg var bare 8 år når vi fikk henne, så vi vokste opp sammen. Jeg har heldigvis utallige gode minner med henne, og jeg vet at hun hadde et flott hundeliv :)
Det gjør SÅ vondt når man har hatt dem så lenge! Hadde katten min i 12 år jeg også, og det er 9 år siden han ble avlivet nå og savnet er fremdeles smertefullt.
æsj nå begynte jeg å gråte… jeg har alltid synes han var så fin. MEN.. han hadde i det minste den beste tida i sitt liv like før han døde :-) Han døde nok lykkelig over å ha møtt så bra folk som deg og teg, mens han var her på jorda. En dag skal alle dø (enn så depressivt det høres ut) og jeg tror Rastus var fryktelig takknemlig for at hans siste tid endte så kjærlighetsfylt og godt.
Åh, nå brast hjertet mitt litt.. Har selv hatt katt(er) siden jeg var liten, og det var like forferdelig hver gang en av dem ble borte for oss. I ettertid når jeg tenker tilbake er det allikevel med en god magefølelse, for jeg vet at de levde et herrans liv hos oss! :) Og det er det helt tydelig at Rastus gjorde hos dere også. Godpusen har det nok best med å få slippe lidelsene <3
Fineste Rastuspusen. Hvil i fred <3
Så fint av deg å ville ta på deg flere etter Rastus! :) Håper selv å bli fosterhjem for katter etterhvert når vi kommer oss i stand i den nye boligen vår :) Syns det er en god måte å hjelpe de 4bente på :)
Sov godt Rastus
Åh, jeg fikk vondt i hjertet mitt : ( <3
Snufs… Men fin jobb dere gjør!
Kondolerer så mye! Fikk faktisk tårer i øynene, ettersom jeg har lest bloggen din en stund nå og mye har jo vært om Rastus. Fine, fine katten. Synes det er superflott at dere skal fortsette å ta inn nye katter, personer som dere kunne verden trengt flere av <3
NÅh, så trist! Liker at slike historier ender godt. På en måte gjorde den det, for nå slipper han å lide mer. Det er tydelig at han likte seg hos dere=) For en utrolig fin pus, har blitt glad i ham bare av å lese disse innleggene dine, Silje=)
:(
Jeg bare ventet og ventet på at det skulle stå at dere hadde valgt å adoptere Rastus, men den gang ei…
Hvil i fred, fine pusen<3
Fantastisk givende jobb. Var frivillig for dyrebeskyttelsen i Trondheim i flere år selv, har hatt mange fine puser i krisehjem. Endte opp med at vi beholde to av de, de er hjerteknusere! <3 Fint å se at det går fint med Rastusen, det er trist når de har fått så hard medfart i starten…
<3 Gjør så ondt å lese sånne innlegg. Stor klem til dokker. Han hadde det i alle fall BRA den siste delen av livet. Er så flott at det finnes mennesker som dere som åpner hjemmet for de mest vergeløse. Har hatt noen katter og hunder hjemme hos meg, for lenge siden. Når livet mitt roer seg ned, håper jeg at både katter, hunder og barn kan komme inn i hjemmet mitt og oppleve trygghet :)))
Sorry Silje! Kom aldri så langt at jeg leste den siste biten av innlegget. Veldig trist å høre at det gikk den veien! Bare dropp den kommentaren min over, skjønner jo nå at det ikke går så bra likevel. Varme tanker til dere, vet det er tøft!
Skjønte at du ikke hadde fått med deg slutten, så ikke tenk på det ;-) Ja det er fryktelig trist, men vi hadde en veldig fin tid sammen før han dro <3
neei, så forferdelig trist! satt med tårer i øynene gjennom hele innlegget fordi jeg ble så rørt av å lese om hvor spesielt bånd dere hadde, og på slutten der klarte jeg virkelig ikke å la være å gråte. har jo fulgt bloggen din en stund, og det var alltid koselig å lese om rastus! han var en utrolig flott katt, både på utsiden og innsiden :) og innmari bra av dere at dere vil fortsette å ta inn katter selv om dette fikk en trist slutt. men han fikk jo ihvertfall en fin slutt, med tanke på hvordan det kunne ha gått med han om han ikke ble funnet!
Takk for så fin kommentar <3
Så utrolig trist. Denne historien fikk tårene til å trille mot slutten :( Det er utrolig sterkt gjort av dere – jeg vet ikke helt om jeg hadde greid det selv. Følelsesmessig altså. Jeg knytter meg så fort, og jeg tar bortgang så ubeskrivelig tungt :'( Men jeg har vært innom tanken mange ganger, og jeg har enda ikke lagt tanken helt på hylla.
Igjen, utrolig flott av dere. Synd at det endte sånn med Rastemannen.
Å, så trist :( Rastus har vært en finfin pus å få høre om, han må ha vært en fantastisk pus å passe på!
Rastus har helt likt ansikt som pusen min hadde! Ser det veldig godt på de to nederste bildene. Det er nesten skummelt. Kjempefin pus <3
Så utrolig fint å tenke på at han tross alt levde sin siste stund et sted han anså som hjemme, med folk som var glad i ham. Hvil i fred, lille Rastuspus.
Veldig flott og inspirerende innlegg :)
Så flott at dere er fosterhjem for dyr, veldig inspirerende….
Det var faktisk kjempetrist å lese, selv om jeg aldri har sett Rastus engang. <3
Snyft! Vill inte ens tänka mig hur det känns.
Å gode Silje! Så utrolig trist! Jeg har fulgt med på Rastus og alt det flotte dere har delt om han.
Jeg har jobbet litt på dyrebeskyttelsen selv, fanget inn katter og har selv to hjerteknusere
som har hatt et tøfft liv. Det betyr så mye! Ønsker dere alt godt:)
Det er så flott at dere tar i mot disse kattene hjemme hos dere. Men jeg kan tenke meg det er hardt å skille seg med dem også! Det er vondt og vanskelig å ta det inn over seg når man ser at kjæledyret ens blir sykere og sykere. Har selv hatt katt siden jeg var fire år gammel. Da jeg var 16 ble han syk og måtte avlives. Det var helt forferdelig! Sender min medfølelse til dere. Uansett, stå på videre! Det er nok mange katter som blir veldig glade for å få et så fint «hjem». Du skriver forresten en inspirerende og flott blogg ellers også!
Hei Silje! Har satt pris på å lese små historier om Rastus innimellom, og jeg felte noen tårer når jeg nå forstod at han ikke ble frisk. Han var en skjønn pusekar, og hadde det nok helt storveis hos deg og teg. Det er noe eget over disse kattene som har hatt et hardt liv og gått ute. Heldigvis fikk han gode stunder og masse omsorg i heimen deres før han vandret videre til kattehimmelen. Det er godt å tenke på! Kos dere med nusselig kattefrøken i hus fra dyrebeskyttelsen!
Ja enig, det er noe med de som har vært ute en vinternatt før (bokstavlig talt). Vi savner han veldig og skulle så inderlig ønske det ikke gikk som det gikk. Men kjekt med lillepus her da, det er ikke noen dorsk Rastus for å si det sånn! Full fres fra morgen til kveld omtrent, hehe.
Hei Silje..kom over denne bloggen om Rastuspusen.Det var meg som henta Rastus på Rønningen gård i vinter.Hadde observert han av å til gjennom sommer og høst.Ble litt overrasket når jeg oppdaga han der i sprengkulden.Gikk med mat til han i noen dager før jeg fikk fanga han inn med felle.Trist å tenke på at han er død,men godt å tenke på at han fikk det godt,å oppleve så mye kjærlighet på slutten av livet.Har tengt på, å snakket mye om han.Har selv en syk katt så d var ikke mulig for meg å ta vare på Rastus.Takk for at du gjorde livet så fint for Rastuspusen…klem.
Ååå var det deg? Så kjekt at du tok kontakt! Ja det er utrolig trist at han er borte, jeg savner han veldig. Han var så solid, trygg og god. Og ja, jeg kan garantere deg at han hadde en veldig fin siste tid, og han ble god og tjukk, hehe. Han nærma seg 7 kg, mot ca 3 når han kom inn. ;—-) God bedring til katten din.
Takk for d,min katt fikk desverre allergi,og etterhvert betennelser i indre organer å måtte opereres i magen.Men mot alle odds lever han enno,9 liv vettu :) Det er en hannkatt på 6.6 kg.
Er så glad for at Rastus fikk det godt hos deg,så utrolig glad vi blir i disse pusene :)
Ja det var ikke værst! :-) Ja det er ikke grenser for hvor glad og knyttet man blir.
Ånei, så trist! :( Håper han har det godt der han er nå. Og godt å vite at han hadde et trygt og godt hjem til det siste.
Jeg sitter her med våte øyne. Kjenner ham jo ikke, men har lest alt du har skrevet om ham, så da føles det nesten som om en gjør det likevel. Har selv katt, så vet hvor utrolig hengivne og hvor mye kjærlighet og sjel de kan vise. Vel, fikk også våte øyne, fordi du skriver så ufattelig godt Silje, historien er så rørende fortalt og uten sentimentalitet.
RIP Rastus! ♥ Er sikker på du er i pusehimmelen nå og har det riktig godt der! ;-))