Om å gi blod, bli beinmargsgiver, og organdonasjon

Jeg satt og tenkte på det her en dag, dette med organdonasjon. Hvis man skulle havne i den situasjonen at man skulle trenge et nytt organ for å overleve er nok mange av oss er nok villig til å ta imot et. Men hva tenker dere om å gi et av deres egne organer til noen som trenger dem etter at vi har gått bort?

Jeg har tatt et standpunkt: Hvis organene mine kan brukes etter at jeg er død er det bare å forsyne seg. Kan jeg gi andre mennesker en ekstra mulighet til å få livet tilbake etter min død ser jeg på det som en ære.

Men dette er mitt standpunkt, du selv må gjøre deg opp din egen utifra hva som føles riktig for deg. Det kreves ikke av deg at du skal stille organene dine til disposisjon hvis du ikke selv ønsker det, og jeg syns ikke man skal ha dårlig samvittighet for det hvis man ikke vil. Men gi beskjed til dine nærmeste hva du tenker om det.

Men så lurte jeg på en ting da. Kan jeg som har ME bli organdonor? Ja, det kan jeg visst. Jeg sendte brev til Organdonasjon.no og fikk det bekreftet. Det er kun mennesker som har HIV/AIDS som ikke kan.

Men blodgiver, det får jeg ikke blitt pga ME’en. Det er synd synes jeg, men herregud, jeg forstår det jo. Dermed får jeg heller ikke blitt beinmargsgiver. Jeg mistet faren min av leukemi da jeg var ung, derfor har jeg de siste årene ønsket å bli beinmargsgiver. Gi noen som skulle trenge det nytt håp og en ny mulighet.


Forhåpentligvis får jeg blitt giver når jeg er frisk igjen. :-)

Har du tatt et standpunkt ang organdonasjon?
Gir du blod?

:*

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *