Jeg vil, derfor kan jeg! -boktips-

Dette folkens, dette er ei gullperle av ei bok! Det er ei bok om personlig vekst og utvikling, og den hjalp meg enormt i fjor. Leser den innimellom nå også for å få god input når det begynner å skli ut litt. Den er så lett og fin og har så god energi syns jeg.

Anbefaler den til alle som føler at de trenger å komme seg opp og ut av der de står, som føler at livet er kjipt og at man står og stamper i samme møkka og trenger å føle mer glede i livet. Boken er lettlest og tar for seg de store tingene på en måte som gjør det enkelt og logisk å forstå. Det var mer enn én gang mens jeg leste at jeg tenkte «Selvfølgelig, det er/blir jo slik».

Kan lånes på biblioteket, og er ikke lenger i salg i butikk. Men! Jeg var så heldig å komme i kontakt med forfatteren nå nylig, så hvis du vil kjøpe boken, legg igjen kommentar (fyll inn eposten din i feltet der) så sender jeg deg mail med kontaktinfo :-)

Og dere, flere boktips kommer, jeg har en annen knallgod en på lur også.

Har du lest denne boken?
Har du tips til andre gode bøker i denne sjangeren? :-)

Å være fornøyd med seg selv

Det gjør vondt å ikke være fornøyd med seg selv. Og frem til man en dag ser ut slik man drømmer om, eller har kommet dit man vil, så kan man like så gjerne være fornøyd med seg selv slik man er, og hvor man er –
akkurat . Det føles kanskje ikke rett å skulle være fornøyd når man «ikke har grunn til det», men tenk på på det; Det føles mye bedre å være fornøyd enn å være misfornøyd. Og hvorfor ikke være fornøyd? Det handler om å gjøre det beste ut av det. En klisjé, men åh så sant. Man forstår det ikke før man erfarer det tror jeg.

Man kan nemlig trene seg på å bli fornøyd.

Du styrer ikke følelsene dine, men du kan styre tankene. Ved å tenke gode tanker, som regel rake motsetningen av hva man ubevisst sier til seg selv, så vil etterhvert også følelsene henge seg på. Da vil du få det bedre, og du vil føle mer glede. Man kan ikke øse hjertevarme over på andre hvis hjertet egentlig er iskaldt. Det kan føles rart i starten å skulle si fine og oppmuntrende ting til seg selv, men det virker. Si fine ting til deg selv, gi deg selv den støtten du søker i andre, vær den som aldri svikter, og vær den som alltid sier de rette tingene når noe føles kjipt.
Si til deg selv
de aller mest støttende og gode tingene du ville sagt til din beste venn. Etter noen uker skal du se at det begynner å løsne, og du vil sikkert føle mer glede og kjærlighet også <3


Bildet er linket til kilden.

Du vil alltid ha deg selv.
Da er det greit å være sin egen bestevenn så man får det fint også.

Jeg har selv erfart at dette virker, for etter årevis med sjukdom har jeg det likevel (les: endelig) veldig bra selv om jeg ikke er slik jeg vil være. Og hvordan man greier å føle livsglede og ha det fint når man lever i en situasjon man ikke ønsker å være i, og måtte forholde seg til en kropp som reagerer ulogisk på ting, nei det forstår jeg ikke. Men jeg føler det sånn likevel. Ved å aktivt og bevisst bruke metoden over her vil ting etterhvert snu, for man tar et valg, et valg om at man ønsker det beste for seg selv. Og når man har kommet over kneika på én ting som har vært vanskelig er det bare å gå løs på det neste. Bak skyene er himmelen alltid blå vet dere! Haha, nei skal gi meg med ordtak og klisjéer nå.

God natt allesammen <3 Si noe fint til deg selv med en gang! Gjenta 20 ganger daglig til de vonde symptomene gir seg.

Hvordan bli kvitt kjipe følelser

Noe jeg har øvd meg mye på dette året er å akseptere følelsene mine, både de gode og de vonde, triste og skumle. Ikke lett for ei jente med flink pike-syndromet som bestandig har vært flink, sterk, og skulle takle alt. Ingen gjør jo det, og man blir definetivt ikke lykkelig av det. Undertrykker man følelser i mange år går det gærnt, noe jeg har erfart. Vonde følelser vokser når de stenges inne, og forsvinner når de får komme fram. De er som troll og vampyrer – store, skumle og farlige i mørket, også sprekker og smelter de når de havner i dagslys. Høres rart ut, men i praksis er det faktisk sånn det fungerer. Heldigvis gjelder det ikke de gode følelsene, de derimot vokser og gror godt når de får komme fram i lyset. Så to fluer i en smekk altså når man får følelsene opp og fram: Mindre av de vonde, mer av de gode. Men det er lurt å merke seg at det er smart å ha en teknikk for å bli kvitt de vonde følelsene, det hjelper ikke bare å ta de frem uten å vite hvordan man skal knerte dem.

Dette forundret meg stort i starten, jeg trodde ikke på det. Men når jeg en dag i sommer for første gang for alvor fikk taket på teknikken og løsnet på en diger emosjonell floke som oppsto pga en trist situasjon gikk det opp et lys for meg – det funket! Jeg satt igjen, utslitt, men med en følelse av å være en heliumballong, og pusten gikk plutselig lett, spenningen i skuldrene slapp taket.

Det sitter i pusten, og min teknikk for å eliminere vonde føleslse er som følger:
– Gå for deg selv hvis du ikke ønsker å gjøre dette sammen med noen.
– Bestem deg på forhånd hvilken god følelse som skal ta over plassen til den vonde som skal bort. Det kan være alt fra hunden din, en hyggelig opplevelse, følelsen av å legge seg nydusjet i en ren seng, hva som helst bare det er noe som føles bra. Dette skal du fylle opp tomrommet etter dritten med.

– Når følelsen du ikke vil ha kommer (og det er gjerne når som helst og OFTE i starten), se for deg at du går den i møte med åpne armer, VELKOMMEN! roper du, og lar følelsen innta kroppen din. Men husk, det er en følelse, det er noe som svever gjennom deg, vonde følelser er ikke DEG. Observer hvordan den føles i kroppen, men ikke vær redd, den skal bort snart nå. Observer hvor i kroppen den sitter, feks i magen, mellomgulvet, fingrene, armene, hodet . Observer og registrer. Aha, der er den, sånn er følelsen, den er grei ja. Husk og pust, så rolig og dypt du greier, lukk gjerne øynene. Ha fokus på følelsen og ikke jag den inn igjen, nå skal trollet sprekke. La tårer komme hvis de må, bare husk å pust og aksepter følelsene som velter fram – dette er VIKTIG! Aksepter at du føler det du føler ang denne situasjonen, og tilgi deg selv hvis du mener du ikke burde føle dette, ingen følelser er feil. Aksept og tilgivelse.

Se nå for deg at du legger følelsen på en sky og pust dyypt inn gjennom nesa (og fyll deg selv med den gode følelsen du har bestemt deg for på forhånd) og uuuuuuuuut gjennom munnen eller nesa, BLÅS skyen med den vonde følelsen på langt avsted, så langt at den forsvinner ut i universet og blir borte. Gjenta helt til skyen med følelsen er borte.
Inn med det gode, ut med det vonde.
Vær sta, dette får du til!

Altså:
– Aksepter følelsen som kommer og at du føler det nettopp slik
– Legg den på en sky og pust den avsted. Blås den bort på utpust, og fyll tomrommet inni deg med gode følelser på innpust.

Du kan selvsagt visualisere den på din egen måte, feks at du setter følelsen på ryggen til en hest som løper avsted, inn i en taxi som kjører den til søppeldynga, eller hva du nå måtte føle er rett for deg. Prøv deg frem, kanskje dette er en metode du også kan ha nytte av. Men den må trenes på, gjør det så ofte som mulig og gjør dette bevisst. Da løsner ting etterhvert, og følelser blir ikke like skremmende lenger, for husk:

Du er daglyset, og den kjipe følelsen et troll/vampyr.

Og tro meg, følelsen av å bekjempe sine indre demoner er bedre enn nesten alt annet du kan forestille deg. DET gir mestringsfølelse det! Da føles alt mulig. Men får du det ikke til med en gang, ikke bli sint på deg selv. Aksepter at det var utfordrende, tilgi deg selv, og prøv igjen. Du greier det til slutt, men for all del ikke døm eller vær sint på deg selv. Det tok feks et par måneder for min del før jeg fikk det til etter jeg første gang leste om denne teknikken.

:-)

Har du prøvd noe lignende før?
Har du en teknikk for å håndtere og bli ferdig med kjipe følelser, eller har du tenkt at slike følelser er en forbannelse du bare må leve med? (det trenger du ikke altså!)

__________________________________________________________
Give-Away på bloggen min NÅ! To stk vinner hver sin gavepakke med tre økologiske hudpleieprodukter, delta her!

Å være edru på fest eller på byen – Mine tips!

Jeg drikker ikke lenger, og det er et valg jeg ikke angrer på. Siden 1.januar 2010 har jeg drukket to ganger, og det var noen glass rødvin i mars og noen slurker Sangria i syden i sommer. Jeg trenger ikke alkohol lenger for å ha det gøy, og det smaker ikke godt. I tillegg sparer jeg kroppen min for en enorm påkjenning, og jeg sparer penger. OG jeg kan SPISE kaloriene istede for å drikke dem bort i øl. Hoho, mer sjokkis med andre ord! :-)

Mange syns det er vanskelig å skulle være edru når andre drikker og er fulle. Det syntes jeg også i begynnelsen, og jeg følte at alle så at jeg var edru og «kjip», mens alle andre hadde det gøy. Men så begynte jeg å se meg irundt når jeg ble med ut, og la merke til at

– Alle andre er ikke drita
– Ingen bryr seg om du drikker eller ikke
– Ikke tenk på at det er kjipt å være edru, for det er det ikke
– Slå deg løs, dans, le og tull selv om du er edru, det åpner opp blokkeringer i kropp og sinn og ikke måtte være avhengig av av rus for å kunne løsne litt på grepet
– Drikkepress oppstår mer i ditt eget hode enn blandt gjengen din (ihvertfall blandt mine venner)
– Det føles mye bedre å slå seg løs edru enn full. Jeg føler jeg har vokst som person på å rett og slett gi mer blaffen i hva jeg tror andre tenker om meg. De tenker mest sannsynlig like lite på hvordan du er på byen som du tenker på hvordan de er.
– Alle andre danser ikke bedre enn deg. Se deg rundt på dansegulvet, og du vil innse at INGEN bryr seg om hverandre. Så dans og ha det gøy selv om du tror du ikke kan danse.
– Ingen merker at du er edru med mindre du legger opp til det selv.
– Fulle folk er ikke ille å være sammen med med mindre de blir overstadig beruset.
– Ta med ørepropper på byen eller på vors der det ligger an til allsang, man hører bråket MYE bedre enn de som drikker.
– Det blir enklere for hver gang du blir med og ikke drikker, og til slutt er det like naturlig for deg å ikke drikke som det tidligere var å drikke. True story!

Kan nevne at jeg var absolutt anti-edruelig før i tia, så jeg har ikke alltid vært anti-alkohol. Jeg takket sjeldent nei til en fyllekule og drakk både vel og for mye for å si det slik. Så jeg vet hva jeg snakker om, både når det gjelder å tenke at man ALDRI kan ha det gøy uten alkohol, og det å oppdage at hei, det ikke stemte likevel.

Kan også ta i går kveld som eksempel. Var med ei venninne på vors med folk jeg ikke kjenner, vi var kanskje 10 stk. De trodde jeg drakk sprit og sprite. Responsen når jeg fortalte til noen at jeg drakk vann var «HÆ?? Drikker du ikke? Merka ikke det jeg» osv. Også var det glemt, ferdig. Så det er ikke ille å være edru, og som jeg skrev i listen over her – ingen bryr seg. Folk bryr seg mest om seg selv.

Dette drakk jeg forrige helg når jeg var i bursdagen til ei venninne, Mojitos med honningmelon:


Farris, peppermynte, lime, sukrin og en skive honningmelon. Den imponerte alle og ble kalt både akvarium og jungel :-) Hehe.

Så dere, gi dere selv sjangsen til å oppleve at det å være edru faktisk kan være like så kjekt som å være full. Det handler om å løsne på grepet og ikke bry seg så mye. Jeg håper jeg kan stå fram som et eksempel på at det går an å velge bort alkohol og føle at man vinner på det!

Hvordan er det med deg? Drikker du? Drikker du ikke?
Kunne du tenkt deg å utfordre deg selv til å kutte ut alkoholen, enten for en periode eller for godt?

:-)

Om å kutte ut sukker – Min erfaring

http://farm4.static.flickr.com/3409/3274891556_d5f90a38d0_z.jpg
Bildet er linket

I mars kuttet jeg blant annet ut hvitt raffinert sukker fra kostholdet, jeg angrer ikke ett sekund! Mengden jeg får i meg i dag er svært liten, og slik skal det fortsette å være.

Hvordan var jeg før?
Jeg ble til et stygt monster som aldri kunne få nok når jeg fikk i meg sukker og/eller raske karbohydrater, jeg ble desperat i flere dager. Jeg var av typen som syns det var ubehagelig å spise kaker og mat sammen med andre fordi jeg var så redd for at andre skulle legge merke til hvor mye jeg spiste (uten å bli mett). Og når jeg tok mindre enn jeg ville var tankene KUN fokusert på kakene som sto der, ikke på noe annet. Jeg håpte på at gjester skulle gå slik at jeg endelig kunne spise skikkelig. Jeg var umettelig og mat og søtsuget ble bare større og større. Jeg vet dette høres forferdelig ut, og jeg syns det er flaut å fortelle det. Men jeg vet også at svært mange kjenner seg igjen i dette, så jeg håper å kunne gå foran som et eksempel på at DET GÅR AN Å GJØRE NOE MED DET.

Hvordan merker jeg det på kropp og sinn å ikke spise sukker?
– Humørsvigningene jeg var plaget med er blitt mildere og sjeldnere
– Jeg føler at jeg har kontrollen, ikke kroppens «»»behov»»» (kroppen TRENGER ikke smash)
– Den tradisjonelle «søndagskrangelen» etter en lørdag med søtsaker er borte
– Jeg har mindre og sjeldnere søt og matsug, og klarer lettere å ta kontroll over dem når de kommer
– Slutt på plagsom tilbakevendene candida (jeg VET de aller fleste jenter plages med dette)
– Mindre angst for hull i tennene
– Lettere å holde vekten
– Bedre humør og glede over å vite at man har gjort et valg mange gruer seg for å ta :-)

Jeg merker fremdeles at matvarer som er søte kan gi samme «symptomer» som sukker, og det som blir trigget først er mat og søtsuget. Søt frukt alene, dadler alene, ren fruktjuice eller fruktsmoothie, hvitt mel (også glutenfritt) og raske tomme karbohydrater som riskaker, glutenfri pasta, hvit ris osv. Og som hånd i hanske følger tristheten etterpå. Ikke morro. Å kombinere disse karbohydratene med grønnsaker, nøtter, fett og proteiner hjelper for meg. Det gjelder å holde inntaket av mat jeg vet trigger lavt, for da blir hverdagen og livskvaliteten så utrolig mye bedre! Husk også at posemat, ferdigmat, bakst, potetgull osv osv også kan inneholde sukker. Jeg styrer unna både synlig og skjult sukker. Men altså, jeg er ingen robot, jeg har mine sprekker jeg også, men aldri med sukkersnop, gluten og melk.

Jeg bruker alternativ, naturlig søtning som gir ingen eller liten blodukkerstigning, men aldri kunstig søtning.

Disse bruker jeg (produktene er linket):
Stevia pulver
Flytende stevia
Yaconsirup
Agavenektar (til kakebakst, ikke ellers, det er visst ikke så innmari sunt likevel)
Palmesukker
Sukrin (ikke prøvd denne enda, men Mjuuugly bruker den)

Søte (men ikke supersøte) smakstilsetninger:
Yacon pulver
Lucuma

Hvordan kutte ut sukkeret?
Jeg startet med å innføre snopelørdag. På lørdag fikk jeg lov å spise ALT jeg ville av slikt, men ikke noe på ukedagene. Etterhvert når søndagene ble verre og verre med tanke på humør følte jeg at tiden var inne for å kutte ut sukkeret og gå over til alternativene. Så mitt råd er å gå litt rolig fram, men ha som mål å kutte det ut! Innfør alternativer underveis, så føler du ikke at du går glipp av noe.

Så er du plaget av PMS, lei av kuren med Canesten du må ta hver uke siden den ikke lenger fungerer, er du er lei av kraftig mat og søtsug, har du lett for å bli deprimert og tungsinnet?
Da har jeg ett råd for å få det bedre:

KUTT UT HVITT RAFFINERT SUKKER!

Vanskelig i begynnelsen, fantastisk når du er kommet over kneika! :-) Bruk alternativene!

Raw sjokolade uten sukker, søtet med Yaconsirup. Sunt, og smaker helt nydelig! Det kommer et samleinnlegg på bloggen ganske snart med link til ingrediensene jeg bruker.

24.jun.2010

I dag har jeg vært litt artzy og skrevet dikt. Ikke le av meg. Tenkte det kunne være kjekt for ettertiden når jeg skal se tilbake på utviklingen min, riste på hodet og slå meg på kneet og si «Ja tenk, en gang i tiden var jeg helt på tur». For du store min, jeg har gått igjennom prosesser dette halve året som jeg aldri hadde trodd jeg skulle tørre å ta fatt på. Ting var ikke bra, så her måtte det forandringer til. Og dette er bare begynnelsen. I går fikk jeg skryt av kinesiologen min også, hun sa hun begynte å se endringer i meg hun har ventet lenge på. Så jeg er på vei. :-)

Her er diktet:

dikt - prosessen

Skriver du dikt?

:*

Man har alltid et valg + boken “Livslyst” av Anbjørg Sætre Håtun.

Dette er et innlegg jeg har tenkt på å skrive lenge. Er kommet mot slutten av boka «Livslyst» skrevet av Anbjørg Sætre Håtun, en bok om å møte og mestre motgang. En enormt inspirerende bok som har hjulpet meg mye. Jeg har nå fått ryddet opp i mange av tankene og følelsene jeg har rundt det å være syk. Det å lese disse velskrevne ordene var nettopp det jeg trengte.

Boken handler om da hun fikk brystkreft og deretter utmattelse etter endt behandling. Den tar for seg alle stadier rundt det å bli rammet av alvorlig sykdom. Fra livet som frisk, til man får mistanke om at noe er galt, utredning, behandling, følelser og tanker, teknikker for å mestre det, bli frisk, komme seg videre osv. Alt er ryddig formulert, så logisk, så forståelig, så utrolig godt skrevet! Dette er ordene jeg har lett etter i alle disse årene.

JEG ANBEFALER BOKEN PÅ DET VARMESTE og ALLE burde lese den.


«For det er uten tvil mer nyttig å se tilværelsen med optimisme
– å bestemme seg for at glasset er halvfullt –
enn  å fokusere på det negative
og betrakte glasset som halvtomt […)»
-sitat fra boka-